Spekter og LO Stat er enige om at skal den norske modellen bli en supermodell for norsk arbeidsliv fremover, må den ikke være statisk. Tvert imot må modellen videreutvikles, for best å kunne møte utfordringer i samfunnet og arbeidslivet. Modellen ble ikke til for å konservere løsninger, men er skapt for bidra til at omstilling og utvikling kan gjennomføres på en måte som gir gevinst både for arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet. Det må vi verne om.
Definisjon på den norske modellen
- Den norske modellen er samspillet mellom det organiserte arbeidslivet, brede offentlige velferdsordninger og den økonomiske politikken.
- Modellen innebærer at staten og arbeidslivets parter samarbeider sentralt, for å håndtere interessemotsetninger og finne løsninger på viktige samfunnsutfordringer.
- Modellen innebærer også samarbeid og håndtering av interessemotsetninger på den enkelte arbeidsplass.
Den norske modellen består av tre byggeklosser
- Organisert arbeidsliv bygd på samspill mellom lov- og avtaleregulering, fredsplikt i avtaleperioden og sentralisert koordinering av lønnsdannelsen, hvor sterke organisasjoner med eksportindustrien i front forhandler både sentralt og lokalt, understøttet av partssamarbeid om produktivitet og omstilling, samt aktiv arbeidsmarkedspolitikk.
- Økonomisk styring bygd på en aktiv, stabilitetsorientert økonomisk politikk, internasjonal frihandel og koordinert lønnsdannelse for å fremme vekst, sysselsetting og sosial utjevning.
- Offentlig velferd bygd på universelle ordninger for inntekts- og standardsikring som legger til rette for høy yrkesdeltaking og mobilitet. Skattefinansierte helse og velferdstjenester, samt gratis utdanning, som bidrar til likestilling og utjevning av levekår, helse og yrkesmuligheter.
Som et ledd i samarbeidet engasjerte Spekter og LO Stat fremtidsforsker Camilla Tepfers til å kartlegge hvordan lederne i Spekters medlemsvirsomheter og LO Stats tillitsvalgte ser på fremtiden. Interessant nok, så disse ganske likt på hvilke utviklingstrekk som vil bli krevende fremover. Det ene er hvordan få til «Smart bærekraft», som handler om hvordan få til en bærekraftig økonomisk verdiskapning som må til for å erstatte fallende petroleumsinntekter. Et annet utviklingstrekk var at «Vinneren tar alt», altså at den digitale utviklingen gjør at få, men store internasjonale aktører blir veldig dominerende. En siste trend er knyttet til «Fremtidens utdanning», som handler om at raskere og hyppigere endringer i kompetansebehov driver fram et behov for livslang læring med nye læringsformer.
