Samfunnsansvar og pragmatisme

Rehabiliterings-spesialisten

Ideell kvalitet: Meråker Sanitetsforening Kurbad leverer dag-, døgn- og mobile tjenester innen rehabilitering.

Vi vet at behovet for våre tjenester er økende. Eldrebølgen kommer for fullt, og det betyr at vi må jobbe smartere.
STEINAR VOLDEN
Tekst: Lars Lønnebotn. Foto: Øivind Nordahl Næss

Meråker Sanitetsforenings Kurbad følger pasientene tettere enn det som er vanlig, og har et ambulant team som dekker fem kommuner. Likevel er det ikke gitt at de får fortsette suksessen.

Han er midt i en anbudsrunde da vi snakker med ham. Steinar Volden, sjefen for Meråker Sanitetsforening Kurbad, vet at disse intense og lett angstfylte forhandlingene er avgjørende for fremtidens drift. Nå har han fått nyss som at flere private aktører vil konkurrere om rehabiliteringstjenester i Helse Midt-Norge de neste fire årene, og han biter mer negler enn ellers.

– Det er allerede hard konkurranse i denne delen av Norge. Tilbydere finnes i Malvik, Røros, Trondheim, Inderøy og Klæbu. Noen er mer sentralt plassert enn oss. I tillegg vet vi at nye leverandører prøver å etablere seg innen helseregionen.
Generelt ser vi at private, ideelle taper oftere i anbudskonkurransene for store, internasjonale kjeder som lokker med billigere kostnader, og det er en skummel utvikling for oss, sier Volden.

Meråker Sanitetsforenings Kurbad er et privat og ideelt rehabiliteringssenter i spesialisthelsetjenesten og har eksistert siden 1924 – først som tuberkulosehjem, deretter som sykehjem og rekreasjonshjem. I 1979 ble kurbadet oppført i nytt bygg, med 54 plasser og status som Opptreningsinstitusjon gruppe 1. I 1989 ble det inngått samarbeidsavtaler med fylkeskommunen om å levere rehabiliteringstjenester.

De siste årene har kurbadet etter avtaler med Helse Midt-Norge levert tjenester innen døgn-, dag- og ambulant virksomhet, til pasienter med både fysiske og psykiske plager.

– Dette er pasienter som ikke nødvendigvis får hjelp andre plasser. Sykehusene har ikke strategier for denne type rehabilitering, og kommunene har hverken ressursene eller kompetansen. Rehabilitering av dette slaget krever tverrfaglig
kompetent og erfarent personell som jobber tett med pasienten, sier Volden.

Hvordan kan pasientene være sikre på at dere tilbyr den beste kvaliteten innen rehabilitering? 

– Det mangler solide kvalitetsindikatorer innen rehabilitering, men alle våre pasienter svarer på en omfattende undersøkelse når de skrives ut. Det dreier seg om alt fra opplevd kvalitet, behandlingen, møtet med behandlerne, anlegg,
sosialt innhold, trivsel underveis og om målsetningen for oppholdet er oppnådd. På de undersøkelsene scorer vi høyt på kvalitet. 

Kurbadet er bevisst på å følge pasientene tett, og tar kontakt allerede før de blir skrevet inn. Når pasientene får henvisning fra legen, opprettes en dialog slik at pasienten begynner rehabiliteringen med en gang. Når pasienten endelig ankommer Meråker, mottas han av et tverrfaglig team med sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Deretter legges det en felles plan om hva som er målsetningen for oppholdet, og hvordan de sammen skal lykkes.

– Et viktig suksesskriterie er at pasienten er bevisst sin egen behandling. Derfor er det viktig at behandlingen starter før de kommer, og at vi om nødvendig har kontakt etter utskriving. 

Mye tyder på at det vil være en økende etterspørsel etter rehabiliteringstjenester i årene som kommer, og Volden vil at den ideelle virksomheten skal bidra til å løse de store utfordringene.

– Vi vet at behovet for våre tjenester er økende. Eldrebølgen kommer for fullt, og det betyr at vi må jobbe smartere. Vi må differensiere mer på oppholdets lengde, og ha for eksempel delte opphold. En pasient kan være her i ti dager, deretter en uke hjemme med lokale hjelpere, deretter en ny periode hos oss, der vi tester
fremgangen på kondisjon, styrke og balanse. Ved å differensiere lengden får vi gjort mer, og vi bruker hver samfunnskrone bedre.

Kurbadet behandler et stort spekter av pasienter. Fra muskel- og skjelettlidelser og unge funksjonshemmede, til hjerneslagrammede og personer med lettere psykiske lidelser.

– Det er snakk om pasientgrupper som aldri vil forsvinne, mennesker med vedvarende behov for intens rehabilitering. Samtidig er det viktig at vi
sammen med de regionale helseforetakene kobler pasientens behov med vår kompetanse. Noen ganger får vi pasienter som ikke helt passer hos oss.

Kurbadet har tilpasset seg Samhandlingsreformenskrav, og har flyttet mer kompetanse dit folk bor. I tillegg til døgnrehabilitering, er det opprettet
dagrehabilitering på Stjørdal fem mil unna. Et ambulant team er dessuten aktør for fem kommuner i regionen.

– Vi er fullstendig klar over at vi forvalter samfunnets penger, og gjør vårt for å bidra med smarte løsninger. Økonomien er hele tiden en begrensende faktor, det kommer vi ikke unna. Vi leser til enhver tid det politiske bildet og leter etter muligheter for å utvide virksomheten.

Hvordan kan dere utvide virksomheten?

– I skjæringspunktet mellom Meråker videregående skole, som er ledende innen idrett, og utdanning av idrettsungdom og framtidige trenere og idrettsledere, kan det ligge et potensial for å bygge ut flere tjenester for unge funksjonshemmede.
I dag bruker Helse Midt-Norge et stort beløp på å sende unge funksjonshemmede
på rehabiliteringsopphold på Beitostølen. Det er lang reisetid, og geografisk avstand tilsier at kvaliteten på samarbeid med bostedskommunene og de ressursene som ligger der vanskeliggjøres.

Hva må dere gjøre da?

– Vi må jobbe politisk, og vi må forsterke tilbudet til unge funksjonshemmede. Det er et satsingsområde for oss nå. Vi har fått priset et nytt spesialbygg
til åtte unge funksjonshemmede pasienter, med plass til ledsagere. Gode økonomiske resultat de siste årene muliggjør en slik satsing. Ingen eiere i et privat ideelt selskap henter ut fortjeneste, noe som gjør at alle overskudd brukes til å investere i rehabiliteringstilbudet her.

Hva betyr det for Meråker å ha rehabiliteringsvirksomheten som del av lokalsamfunnet?

– Vi er kjempeviktige i Meråker. Nest etter kommunen er vi den største arbeidsplassen med kvinnelig arbeidskraft. Det er heller ikke mange
næringsvirksomheter som er større enn oss totalt sett.

Nå går han snart inn i den avgjørende anbudsrunden om å få tilkjent oppgaver fra Helse Midt-Norge for de neste fire årene. Han merker spenningen i kroppen.

– Jeg er nøktern optimist. Vi har levert et tilbud på 38 plasser, men er forberedt på at det kan være for optimistisk. Vi har i dag en avtale på 31 døgnplasser.
En avtale fra 2018 med tilsvarende størrelse vil være veldig bra. Vi må sannsynligvis tåle en reduksjon av denne avtalen.

 Hvor avhengig er dere av å vinne fram i denne anbudsrunden?

Volden puster tungt.

– Vel ... Hvis vi får tildelt færre enn 25 døgnplasser, kan det få følger for kvaliteten på våre tjenester. Da blir også hver plass dyrere for Helse Midt-Norge, og vi vil bli avhengige av å etablere kontakt med andre oppdragsgivere enn det offentlige. En reduksjon av bemanningen kan koste tap også av kompetanse og arbeidsmiljø.
Både kompetanse og arbeidsmiljø er etablert over lang tid, men kan fort ødelegges gjennom en dårlig avtale fra 2018.

Vi er kjempeviktige i Meråker. Nest etter kommunen er vi den største arbeidsplassen med kvinnelig arbeidskraft. Det er heller ikke mange næringsvirksomheter som er større enn oss totalt sett

STEINAR VOLDEN

Foto: Øyvind Nordahl Næss
Publisert: 21.08.2017 kl 08:13

Alle artikler

Samfunnsansvar og pragmatisme

- Konkurranse skjerper effektiviteten

– Vi må bruke samfunnets samlede ressurser bedre

Innkjøpsmaktens ansikt

Medisinmannen

Lever av å tenke annerledes

Fürst når det gjelder

Med hjertet på rett sted

Barnehageforlikets mor og far

Eventyret på Alna

Den gode dagen

Omsorg og hygge hånd i hånd

Rehabiliterings-spesialisten

Får sjuke raskare tilbake

Fakta

Last ned hele magasinet (pdf)

Fra lanseringen av magasinet