Samfunnsansvar og pragmatisme

Med hjertet på rett sted

Nytt sykehus, større kapasitet: LHL bygger nytt gigantsykehus
og er klar til å hjelpe de økende køene av hjerte- og lungesyke.

Vi bygger fordi vi ønsker større kapasitet til å hjelpe og behandle flere. Når vi ser utviklingen i helsevesenet og økningen av antall eldre, vil det bli et stort press på sykehusene.
FRODE JAHREN
Tekst: Lars Lønnebotn. Foto: Thomas T. Kleiven

LHL-sjef Frode Jahren har ett budskap til helsevesenet: Hvis Norge skal klare å håndtere alle hjerte- og lungesyke de neste årene, må aktører som LHL involveres mye mer.

– Forekomsten av hjertesvikt vil øke sterkt i åra som kommer. Hjerteflimmer øker også kraftig, og det i seg selv øker risikoen for hjerneslag. Og hvert år får nærmere 40.000 flere personer lungesykdommen kols. Det er nok å gjøre.

Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), er ikledd vernehjelm og signalgul vest, der han tar oss med på en omvisning i LHLs nye sykehus på Gardermoen. Bygget på 28500 kvadratmeter vil ta organisasjonen inn i en ny tid. Her blir det sykehusdrift med moderne utstyr og de beste fagfolkene – et nasjonalt kraftsenter for hjerte- og lungesyke.

Ikke at de trengte å bygge nytt sykehus, Feiringklinikken på Eidsvoll var allerede det sykehuset i Norge med best pasienttilfredshet.

– Vi bygger fordi vi ønsker større kapasitet til å hjelpe og behandle flere. Når vi ser utviklingen i helsevesenet og økningen av antall eldre, vil det bli et stort press på sykehusene. Da vil det være behov for våre tjenester. Hit skal vi flytte ett spesialsykehus for hjerte og ett for lunge, og det er bra for pasientgruppene, sier Jahren. 

LHL er en demokratisk medlemsorganisasjon som ivaretar interessene til hjerte- og lungesyke og deres pårørende. LHL-klinikkene har ca. 500 ansatte fordelt på ulike faggrupper, og organisasjonen omsetter for drøye 600 millioner kroner i året. Medlemstallet har passert 50.000, og hvert år bruker 8000 pasienter LHLs tjenester.

– 100.000 nordmenn lider av hjertesvikt, og tallet vil øke, sier Jahren. – Først og fremst vil den kroniske hjertesvikten øke, men stadig flere kan leve lenger med et dårlig hjerte. Det medfører høy sykelighet og dødelighet.

Nå beveger han seg inn i de indre gemakker av sykehuset, der operasjonsstuer, sengeposter, og poliklinikk skal høre hjemme. Foreløpig er dette et tomt skall, med bygningsarbeidere i full sving i alle etasjene. Våren 2018 er det planlagt å åpne.

– Det kommer til å bli så fint, og et løft for hele organisasjonen, sier han med et smil.

– Hvordan kan dere måle dere med offentlige sykehus på hjerte- og lunge-området?

– Vi er like gode eller bedre enn de offentlige på alle kvalitetsmålinger. Og vi har like behandlingskrevende pasienter. Vi er helt i front med å ta i bruk nye metoder og våre fagfolk er topp oppdatert.

– Hvordan vil du beskrive samarbeidet med helsevesenet?

– Vi har hatt et samarbeid på hjertesiden i 30 år og det har fungert stort sett bra. Men de siste par årene har det blitt vanskeligere for oss. De regionale helseforetakene er lite villige til å tenke helhet og gi oss avtaler som dekker våre kostnader. To år på rad har vi endt opp med en dårlig avtale, og det er en utfordring for oss.

– Hvilke konsekvenser får det for LHL?

- Vi blir presset ut i en situasjon der vi i sterkere grad må lene oss på markedet, der vi blir mer avhengig av det helseforsikringsselskapene leverer.

– Fører det til en ytterligere todeling av helsevesenet?

– Jeg mener det. Utviklingen mot et todelt helsevesen er sterk og kommer fort. Politikerne må ta grep for å motvirke det, og da er et bedre samarbeid med oss ett grep. Hvis det offentlige i årene framover skal ta alt det dyre og komplekse, blir det tøffere prioriteringer, høyere egenandeler og lengre køer. Mange kronikergrupper kan falle utenfor. Som ideell aktør er vi avhengig av at myndighetene er villig til å ta vare på og bruke vår kompetanse, men den viljen ser vi i liten grad.

Helseminister Bent Høie (H) har vært en støttespiller for byggingen av det nye sykehuset, og Jahren forteller at både Høyre og Arbeiderpartiet er varme tilhengere av LHLs kompetanse.

- Vi opplever velvilje fra politisk ledelse, men det følges ikke opp i den konkrete hverdagen. De regionale helseforetakene, som skal bestille oppdragene, følger ikke opp.

– Hvilket råd vil du gi til helseministeren?

– Han bør følge opp ord med handling. Han sier at han er opptatt av et nært samarbeid med ideelle aktører, men vi merker lite til det. Derfor bør helseministeren være tydeligere overfor helseforetakene og følge opp tettere.

Vi beveger oss videre i bygget, som totalt vil koste nærmere 1,3 milliarder kroner. I tillegg kommer ca. 170 millioner til inventar og medisinsk utstyr.

– Kom hit, så skal du få se noe spesielt, sier Jahren og peker ut vinduet og ned mot første etasje. 

– Vi får til noe samarbeid med det offentlige. Der nede vil det komme et interkommunalt helsehus med legevakt, akuttavdeling og sengeplasser, med en gangbro over til vårt sykehus. Kommunen i Ullensaker er veldige positive til det samarbeidet.

– Vil LHL satse på nye medisinske områder med det nye sykehuset på plass?

– Ja, vi skal starte med overvektkirurgi, plastisk kirurgi, som rekonstruksjon av bryster etter kreft, for eksempel, og starte med ortopedi; operasjon av hofter, skuldre og knær: Så vil vi gjøre en del protesekirurgi. Ingen andre private sykehus i Norge vil ha så stor kompetanse som vi får.

Siden Jahren overtok som leder i 2007, har LHL fått et løft. Økonomien er sterkt forbedret, medlemstallene har økt og det er skapt ny entusiasme i organisasjonen. Ambisjonen er å fortsette arbeidet.

– Hvis vi ser ti år fram, så vil vi fortsatt være en stor, privat og ideell aktør med kjernevirksomheten innen hjerte og lunge – men der vi også har utvidet kapasiteten til andre områder. Så skal vi bygge flere klinikker i de største byene.

Omvisningen er over og vi går tilbake til brakkekontorene utenfor bygningsområdet. Jahren tar av vesten, hjelmen og verneskoene. Han har et siste hjertesukk:

– I mange av forhandlingene og samtalene vi har med helsevesenet, er det få som prater om pasientene. Det snakkes om pris og konkurranseregler, det er store diskusjoner om struktur, men det er ikke det det bør handle om. 

 Pasientens beste blir borte?

– Ja! Og vi er en pasientorganisasjon, så for oss blir det påtagelig. Vår jobb er å gjøre pasientens stemme kraftigere. Det er derfor vi bygger ut tjenestene, for å vise at vi tar pasientene på alvor.

Han retter en finger ut i luften.

– Det er mange ansatte i helsevesenet som gjør en god jobb, men systemene blir fort uoversiktlige og til dels dårlig koordinerte. Det gjør pasienten til en liten brikke som sliter med å hevde sin rett. Når dette er mennesker som er syke, blir det ekstra ille.

Utviklingen mot et todelt helsevesen er sterk og kommer fort.
Politikerne må ta grep for å motvirke det, og da er et bedre
samarbeid med oss ett grep.

FRODE JAHREN

- Hvis vi ser ti år fram, så vil vi fortsatt være en stor, privat og ideell aktør med kjernevirksomheten innen hjerte og lunge – men der vi også har utvidet kapasiteten til andre områder, sier Frode Jahren. (Foto: Thomas T. Kleiven)
Publisert: 21.08.2017 kl 08:10

Alle artikler

Samfunnsansvar og pragmatisme

- Konkurranse skjerper effektiviteten

– Vi må bruke samfunnets samlede ressurser bedre

Innkjøpsmaktens ansikt

Medisinmannen

Lever av å tenke annerledes

Fürst når det gjelder

Med hjertet på rett sted

Barnehageforlikets mor og far

Eventyret på Alna

Den gode dagen

Omsorg og hygge hånd i hånd

Rehabiliterings-spesialisten

Får sjuke raskare tilbake

Fakta

Last ned hele magasinet (pdf)

Fra lanseringen av magasinet