Samfunnsansvar og pragmatisme

Barnehageforlikets mor og far

Historiske alliansepartnere: Siv Jensen og Øystein Djupedal er barnehageforlikets usannsynlige foreldre. Nå frykter de at suksessen er under press.

Forliket førte til rekordtempo i utbyggingen av barnehager, ikke minst fordi private fikk ta del i utbyggingen. Historien har vist at det var en vellykket reform.
SIV JENSEN
Tekst: Lars Lønnebotn. Foto: Thomas T. Kleiven

Det er 14 år siden Frp's Siv Jensen og SVs Øystein Djupedal sto for et uvanlig og kontroversielt samarbeid i norsk politikk: Barnehageforliket. Nå frykter de begge at den historiske avtalen er truet.

Det er lite å utsette på gjensynsgleden. Siv Jensen kommer smilende ut av statsrådkontoret og møter Øystein Djupedal med en varm klem.

– Godt å se deg! Du har ikke forandret deg mye, sier Siv.

– Takk i like måte, sier Øystein. En kort stund holder de rundt hverandre
slik gamle venner gjerne gjør, før de setter seg rundt bordet i Finansdepartementet jugendstilpalass. Det er lenge siden sist, og enda lenger siden de sto bak en stor politisk seier dannet på tvers av partigrensene: Barnehageforliket.

Forliket ble drevet fram av SVs Øystein, som fant sin makker i Frp's Siv, til tross for at de representerte hver sin fløy på Stortinget. Konsekvensen av innsatsen er det få om betviler: Avtalen sikret Norge nærmest full barnehagedekning og kuttet prisen for barnefamilier drastisk.

Fremdeles lurer mange på hvordan de fikk det til. Både SV og Frp var i opposisjon, regjeringen Bondevik styrte, og politiske avtaler mellom to motparter var mildt sagt uvanlig. Men den gang for 14 år siden var Øystein en småbarnsfar som var frustrert over manglende barnehageplass og dyre priser. Og da regjeringen i tillegg ikke foreslo noe nytt om barnehager i statsbudsjettet, ble han provosert.

Noe måtte gjøres.

– Siv og jeg satt sammen i finanskomiteen på Stortinget og hadde et godt og fortrolig samarbeid. Etter at regjeringen leverte statsbudsjettet, ringte jeg partileder Kristin Halvorsen for å få lov til å ordne en avtale om barnehager. Ikke lenge etter møttes Siv og jeg i hemmelighet på mitt kontor, og sånn holdt vi på i noen måneder, sier Øystein, som i dag er medlem av Arbeiderpartiet, men er ute av politikken og jobber som seniorrådgiver ved Universitetet i Agder. 

Gjennom hele den høsten 2003 forhandlet Øystein og Siv fram en enighet om hvordan Norge skulle løse barnehagefloken, og da Hill-Marta Solberg så planen, ble også Arbeiderpartiets støtte lovet. Dermed var flertallet sikret. 

Men da dette skulle behandles i barne- og familiekomiteen ble det full splittelse, regjeringspartienes komitemedlemmer forsøkte å vanne ut formspråket og torpedere alt. 

Avtalen hang i en tynn tråd. 

En stund senere dro finanskomiteen til Warszawa. Flere kvelder møttes Øystein, Siv og Hill-Marta i det skjulte på et hotellrom og fikk meislet ned detaljene i en avtale som kunne sendes Stortinget for votering. Aps Ranveig Frøiland døpte avtalen «Warszawapakten», og sommeren 2004 ble barnehageforliket vedtatt av Stortinget. 

Vedtaket sikret dette: Kommunene fikk lovfestet plikt til å tilby barnehageplasser, og plikt til å likebehandle kommunale og private barnehager. Det offentlige tilskuddet til barnehager økte med ca. 80 prosent. I tillegg ble det innført en maksimalgrense («makspris») for foreldrebetaling på 2500 kroner per måned.

Siv: – Vi hadde en sterk vilje til å lykkes, og klarte det fordi vi hadde en grunnleggende respekt for hverandres sentrale verdier, verdier som vi smeltet sammen. Forliket førte til rekordtempo i utbyggingen av barnehager, ikke minst fordi private fikk ta del i utbyggingen. Historien har vist at det var en vellykket reform.

Øystein: – Det var tre elementer som var viktig: For Frp var det likebehandling mellom kommunale og private barnehager, for SV var det makspris. Og begge var enige om at utbyggingen måtte opp, og at tilskuddet fra staten måtte øke markant. Ganske raskt steg barnehagedekningen fra 60 til 90 prosent.

Private barnehager har stått for brorparten av veksten, og i dag er 53 prosent av barnehagene i Norge drevet av private aktører. Norge har fått tilnærmet full barnehagedekning til en pris de aller fleste barnefamilier kan leve med. Men foran stortingsvalget 2017 er reformen likevel heftig debattert, noen frykter at forliket er truet. Man spør seg: Lever avtalen på et skjørt grunnlag?

Øystein: – Den kan ikke sies å være skjør når den har stått i 13 år. En stund var jeg usikker på om Høyre ville røre avtalen ettersom de opprinnelig var imot, men prinsippene er beholdt under denne regjeringen. Og det skal Siv ha masse honnør for.

Siv: – Men det har ikke vært en kamp for å få Høyre med. Rammebetingelsene for barnehageforliket ligger fast, og vi har ytterligere forsterket den sosiale profilen for lavinntektsfamilier. Men nå ser vi dessverre at flere venstrestyrte kommuner og partier på Stortinget bruker skremselspropaganda og kaller private barnehageeiere for «velferdsprofitører». 

– Det er unødvendig?

Siv: – Ja, det er bare tull. Brorparten av barnehagene som tilbyr bedre kvalitet, mer pedagogikk og flere varme måltider, er private. Det er nesten så du blir satt ut av hvor høy kvaliteten er blitt på enkelte barnehager. Å gå etter dem er derfor å svikte pilarene i barnehageforliket. Og det skaper en usikkerhet: Private aktører lurer nå på om rammebetingelsene står for fall. Se i Oslo, der Rødt og SV kjører for harde livet mot de private.

– Er det nå du skal forsvare venstresida, Øystein?

Øystein: – Nei, de utbyttene som private barnehager har tatt, synes jeg er innenfor det akseptable. Man kan be Fylkesmennene undersøke om urimelige utbytter finner sted, så langt jeg vet er det ikke tatt urimelige utbytter. Og det er riktig som Siv sier, avtalen førte til høyere kvalitet på barnehager og sørget for «tøffelavstand», kort vei til barnehagen. Det er bra for logistikken til småbarnsfamiliene.

Han lener seg over bordet:

– SV må ikke glemme at de er barnehageforlikets mor og far, og partiet bør forsvare dette med hud og hår. Det er en av de største seierne i barne- og familiepolitikken, og førte til at flere kvinner kunne delta i arbeidslivet for fullt. Deltidsarbeidende kvinner gikk ned fra 60 til 30 prosent – det er en fabelaktig likestillingsreform. Og det fikk vi til i opposisjon i Stortinget.

Siv: – Jeg er opptatt av at folk skal ha reelle valg, og på et tidspunkt var det ikke reell valgfrihet på barnehageområdet. Hvis en mor eller far aktivt velger å være hjemme med barna, er det en ærlig sak, men det skal ikke skje fordi det er mangel på barnehageplasser. Vi klarte å fikse dette til tross for alle hindre. Og jeg kommer til å kjempe med nebb og klør mot de som vil tukle til dette.

– Du frykter at en eventuell ny regjering vil tukle med barnehageforliket?

Siv: – Ja. Særlig i Oslo hamrer flere løs mot private sykehjem og barnehager, men mange glemmer det faktum at det er flere kvinnelige gründere som har etablert disse virksomhetene, og flere kommer fra det kommunale og ser at det er mulig å skape noe bedre. Motstanden mot private barnehager er kvinnefiendtlig.

Øystein: – Barnehagesatsing var en gjenganger i alle valgkamper helt tilbake til 70-tallet. En av de første plakatene SV trykket, var et bilde av en unge som sa: «Gratis barnehage til alle barn». Da jeg mange år senere selv ble småbarnsfar var jeg dypt fortvilet over at dette ikke var løst. Vi måtte bruke en dagmamma som satt og røykte og så på TV klokka åtte om morgenen da vi dro på jobb. Det var det eneste valget vi hadde, det fantes ikke barnehageplass. Da vi senere fikk barnehageplass til begge barna, kostet det over 7000 kroner i måneden – hele lønna til kona mi gikk med til å betale for barnehage.

Siv: – Da vi innførte makspris i 2004, var prisen ca. 2500 kroner per barn. I dag, 13 år senere, er maksprisen 2730 kroner. Det betyr en reell nedgang i prisen. Poenget er: Barnehageproblemet er løst, og likevel herjer venstresiden løs på oss i Stortinget og sår tvil om barnehagepolitikken.

Øystein: – Ja, her er jeg enig. Dette er løst, så hvorfor lage problemer?

- De utbyttene som private barnehagerhar tatt, synes jeg er innenfordet akseptable. Man kan be Fylkesmenneneundersøke dette og så langtjeg vet er det ikke tatt urimeligeutbytter, sier Øystein Djupedal. (Foto: Thomas T. Kleiven.)
-Det som faktisk skjer, er at mange barnehageeierne sender overskuddet tilbake i barnehagene for å øke kvaliteten. Foreldre er fornøyde, køene er nærmest helt borte, og det å skape usikkerhet om noe som virker er ikke bra for et marked, mener Siv Jensen. (Foto: Thomas T. Kleiven.)

– Viser barnehageforliket hva som er politisk mulig på tvers av skillelinjene? Bare man vil det sterkt nok? 

Siv: – Ja, men det er mye samarbeid på tvers i norsk politikk. Se på finansområdet, der er det flere innstillinger som er enstemmige. 

Øystein (smiler): – Siv er politiker, i motsetning til meg. Hvis jeg skal gi et godt råd til en ny regjering, som jeg håper at det blir ... 

Siv (avbryter): – Det blir det ikke!

Øystein: – ... så håper jeg at de lar dette ligge. Vi fått både høy kvalitet, god pris og full dekning på barnehageområdet. Og mer kan vi ikke be om. Hvis noen av de private aktørene hadde tatt urimelig høyt utbytte og brukt offentlige tilskudd til å «skumme fløten», så kunne vi reagert. Men det er ikke tilfelle.

Siv: – Det som faktisk skjer, er at mange barnehageeierne sender overskuddet tilbake i barnehagene for å øke kvaliteten. Foreldre er fornøyde, køene er nærmest helt borte, og det å skape usikkerhet om noe som virker er ikke bra for et marked. Men Øystein skal få slippe å gi råd til en ny regjering, for den får vi ikke.

Øystein: – Både Siv og jeg spådde det som senere skjedde, at vi ville få en kvalitetsdebatt om barnehagene. Da vi fikk opp volumet, sikret likebehandling og senket prisene, så ville foreldrene velge den barnehagen de mente var best for sine barn. Og nå er vi der vi spådde.

– Men full dekning er ikke oppnådd?

Siv: – Nei, men den er tilnærmet. Og det handler mer om treghet i de ulike kommunene. Det er mange som ønsker å bygge og overta flere barnehager.

– Hvis en eventuell ny regjering la inn begrensninger på hvor mye økonomisk utbytte en privat aktør kan ta, hva vil det bety for den videre barnehagesatsingen?

Siv: – Da frykter jeg at man ødelegger et marked om fungerer. Og det må fremdeles bygges mer, behovene er fremdeles store. Husk at vi kom fra en situasjon med 60 prosent barnehagedekning, som fort ble 90 og snart når 100 prosent. Det betyr at vi kan ha hyppigere opptak. Alt går i retning av en barnehagepolitikk på foreldrenes premisser. Tukler man med dette, vil det ramme barnefamilier. 

– Hvordan klarte dere å få politisk ryggdekning i eget parti for avtalen med «fienden» den gang?

Siv: – Det var fire forslagstillere, Carl I. Hagen og jeg fra Frp, og Øystein og Kristin Halvorsen fra SV. Så vi hadde god ryggdekning. 

Øystein: – I SV var det selvsagt en god diskusjon og flere var skeptiske til avtalen. Noen fryktet at vi ikke kunne stole på Frp. Men jeg kjente Siv, og Kristin og jeg la hele vår autoritet i dette. 

Siv (smiler): – Hele Frp's historie handler om å samarbeide med dem som vil samarbeide med oss. Så lenge «the proof is in the pudding», er det ikke så nøye hvem de er.

– Hvor stor seier var barnehageforliket?

Øystein: – Det er den aller største reformen i norsk samfunnsliv. Bare pensjonsreformen kan måle seg. Barnehageforliket frigjorde kvinner fra hjemmet, fjernet det svarte markedet av dagmammaer og ga barnefamilier en frihet de aldri hadde hatt før. 

Siv: – Og avtalen har gitt flere lavinntekts- og minoritetsfamilier muligheten til å gå i barnehage, noe som er utrolig viktig for språkopplæring og integrering. Og god integrering gir god likestilling, det bidrar til å få flere i arbeid og gir økt valgfrihet. Det er bare vinnere i dette.

– Vi burde kanskje se flere avtaler mellom politiske kamphaner?

Øystein: – Ja, og faktisk var det Siv, Hill-Marta og jeg som også innførte etiske retningslinjer for oljefondet. Det hadde aldri kommet på plass uten vårt initiativ. Det møtte en del motstand, men da det ble kjent at oljefondet hadde investert i klasebomber fikk vi retningslinjene gjennom.

– Savner du Øystein i politikken, Siv?

Siv (smiler): – På sett og vis, vi jobbet tett sammen i flere år. Som oftest kranglet vi som busta føyk, men personkjemien var alltid god. Og vi stolte på hverandre.

Øystein: – Jeg er en slugger vet du, så hun liker meg egentlig ikke.

Begge ler hjertelig. 

Siv: – Nei, nei! Men du skal ikke undervurdere betydningen av personkjemi i politikk.

Øystein: – Ja, det er kjempeviktig. Vi var på flere utenlandsreiser, og da brytes barrierene mellom partiene ned. Da er vi nordmenn sammen på tur og det blir lettere å snakke sammen. Sånn var det også da Warszawapakten kom på plass. Og det skal det norske samfunnet og ikke minst dagens barnefamilier være utrolig glad for.

SV må ikke glemme at de er barnehageforlikets mor og far, og partiet bør forsvare dette med hud og hår. Det er en av de største seierne i barne- og familiepolitikken, og førte til at flere kvinner kunne delta i arbeidslivet for fullt.

ØYSTEIN DJUPEDAL

Publisert: 21.08.2017 kl 08:11

Alle artikler

Samfunnsansvar og pragmatisme

- Konkurranse skjerper effektiviteten

– Vi må bruke samfunnets samlede ressurser bedre

Innkjøpsmaktens ansikt

Medisinmannen

Lever av å tenke annerledes

Fürst når det gjelder

Med hjertet på rett sted

Barnehageforlikets mor og far

Eventyret på Alna

Den gode dagen

Omsorg og hygge hånd i hånd

Rehabiliterings-spesialisten

Får sjuke raskare tilbake

Fakta

Last ned hele magasinet (pdf)

Fra lanseringen av magasinet